Å regulere et område betyr at det utarbeides en reguleringsplan, dvs. en plan som regulerer hva området skal brukes til. En reguleringsplan består blant annet av et kart utarbeidet etter visse krav samt reguleringsbestemmelser og rekkefølgebestemmelser. Dessuten er det vanlig at reguleringsplanen suppleres med konsekvensutredninger og ytterligere skisser og beskrivelser. Reguleringsbestemmelsene samt rekkefølgebestemmelsene er - når de er vedtatt av Kommunestyret - juridisk bindende. Kommunen kan imidlertid under særskilte omstendigheter gi dispensasjon fra reguleringsplanen. Annet materiell i reguleringsplanen, som skisser, konsekvensutredninger o.l. er ikke juridisk bindene. Kommunen vil som regel ha visse krav innfridd før en reguleringsplan vedtas. Normalt er kommunen opptatt av veistandarden, at det er avsatt arealer til leke- og friområder og at utbygging ikke forekommer før det er tilstrekkelig skolekapasitet i området.
Reguleringsbestemmelsene gir retningslinjer om utforming og bruk av arealer og bygninger i reguleringsområdet. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken eller forby former for bruk for å fremme eller sikre formålet med reguleringen. Man kan blant annet ha muligheten til å bestemme minimum tomtestørrelse og maksimum gesims- og mønehøyde samt maksimal tomteutnyttelse. Man kan også forby fylling av naturlige daler, fjerning av knauser og ubegrenset trehogst. Bestemmelsene kan også forby bygging av boligblokker, rekkehus og tomannsboliger.
En reguleringsplan kan også inneholde et sett med rekkefølgebestemmelser som bestemmer rekkefølgen i tiltakene som må gjøres før det kan foretas utbygging. Rekkefølgebestemmelser er bestemmelser som iverksettes, eller trer i kraft, i sammenheng med en konkret handling. For eksempel kan det kreves at "ved utbygging av et kloakknett, utløses det automatisk krav om asfaltering av veinettet på Ursvik". Man kan i rekkefølgebestemmelsene spesifisere at det kreves en viss standard på veiene og at kloakknettet er utbygd før det kan bygges boliger. Nesodden kommune vil også kunne kreve at det i rekkefølgebestemmelsene skal stå at det må være tilstrekkelig skolekapasitet i området før det gis tillatelse til boligbygging. En reguleringsplan er altså ikke tilstrekkelig for at utbygging kan starte. Når utbyggingen en gang kommer vil imidlertid det at det foreligger reguleringsbestemmelser regulere utbyggingsomfanget.
Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre hvilke virkninger eventuelle tiltak kan ha for miljø, naturressurser eller samfunnet for øvrig. Konsekvensutredningen skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltakene og når det tas stiling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres.
Det skal allerede i reguleringsplanen innarbeides krav til veistandard før bygging kan forekomme. Det er blant annet et vanlig krav at veiene skal være minst fire meter brede, medregnet grøft og brøytekant. På Ursvik er det mange steder per i dag ikke er tilstrekkelig brede. Reguleringsplanen vil derfor angi konsekvensene for eiendommene langs veiene, men reguleringsplanen vil i seg selv ikke utløse veiutbyggingen, jf. beskrivelsen av rekkefølgebestemmelsene over. Reguleringsplanen må også ta for seg innfartsårene til Ursvik. Dagens innkjøringsmuligheter vil trolig ikke tilfredsstille krav fra Vegvesenet.
Det må i reguleringsplanen settes av arealer til leke- og friområder. Disse områdene må være strategisk riktig plassert. Selv om Ursvik vel har enkelte eiendommer på Ursvik er det uklart om dette er tilstrekkelig. Dersom så ikke er tilfelle må det settes av ytterligere areal fra enkelte private eiendommer.
Saksbehandlingsgebyret til Nesodden kommune for regulering er per i dag kr. 36 000,-, men beregningsmetoden er nå til vurdering. Kostnadene til arkitekt er kr. 100 000,- og i tillegg må det påregnes utgifter til eventuell juridisk hjelp og til kartmateriell. Reguleringplanen kan også utløse erstatningsansvar dersom planen fører til at noen lider et økonomisk tap, f.eks. ved at noe av en eiendom blir satt av til lekeplass.